Oppgave: Fletting med fire tråder

På bildet ser du et par samiske skaller. De er knyttet igjen med noen fine lisser med dusk ytterst. I denne oppgaven skal du lære å flette en snor/lisse som du ser på bildet. Slike flettesnorer og dusker brukes på mange andre samiske ting som vesker, punger, belter og luer.

  

Kompetansemål i kunst & håndverk etter 2. årstrinn:

• lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette
• gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander

Materialer: tykk ulltråd i fargene primærfargene rødt, blått, gult pluss grønt, sort, hvitt, brunt.

Oppgave: Flettesnor med 4 tråder og 3 farger.

Du skal flette en snor med 3 forskjellige farger. Typiske farger som samene bruker er primærfargene rødt, blått, gult pluss grønt, sort, hvitt, brunt. Velg 3 av disse fargene. Klipp til 4 tråder som er litt lenger enn snoren skal bli. Du skal ha 1 tråd av hver av de 3 fargene pluss 1 tråd til av en av fargene fordi du skal flette med 4 tråder. Det er litt vanskeligere enn å flette med 3 tråder.

Reklame

Read Full Post »

Oppgave: Kautokeinokoftas pyntekanter – digital komposisjon

Kautokeinokofte til gutt, Norsk folkemuseum

« I Kautokeino og Karesuando har både mannskofta og kvinnekofta en bred holbi av rødt klede med en hel del påsydde kroklisser og pyntebånd i forskjellige farger og mønstre.»

I denne oppgaven skal vi bli litt nærmere kjent med den fargerike Kautokeinodrakten. Den har forandret seg endel gjennom tidene. Fra 1960-tallet ble f.eks lua mer og mer overdådig dekorert med pyntebånd.

Du skal først lage dine egne komposisjoner av pyntebånd på rød bakgrunn ut fra hvilke bånd du liker og prøve ut sammensetninger av dem for å finne fram til en god komposisjon. Så skal du studere bilder av drakten for å se hvor pyntekantene er plassert på drakten, finne noen eksempler på sammensetninger av pyntebånd og sammenligne med dine komposisjoner.

Read Full Post »

Oppgave: Ornamentikk i sørsamisk doudji – 2 flettebåndstrukturer

Nålehus fra Norsk Folkemuseums samling

Den typen ornamentikk som denne oppgaven baserer seg på brukes på gjendstander av horn, bein og tre i det sørsamiske/umesamiske området. Ornamentene rispes, snittes og skjæres inn i materialet med kniv.
Flettebåndsmønsteret er et av motivene i denne ornamentikken.
I denne oppgaven setter vi oss godt inn i hvordan flettebåndstrukturen er bygd opp ved å lage 2 eksempler selv på papir og deretter leter vi etter denne ornamentikken i gjenstander fra det sørsamiske området.

Read Full Post »

Kilde: Samisk folkekunst

Boken er en del av den stort anlagte serien 10000 års nordisk folkekunst som kunstneren Asger Jorn planla i 1964-65. Serien skulle bestå av 32 bind, men hittil er utkommet 7 bind.

Jorn fikk med seg fotografen Franceschi som var berømt for sine vakre foto av kunstverker. De fikk fri tilgang til de nordiske museenes samlinger av folkekunst, og utvalget av gjenstander ble gjort av Jorn og Franceschi.

Samisk folkekunst består hovedsakelig av disse fantastisk vakre svarthvitt-fotoene. Gjenstandene som vises er stort sett av tre, metall og horn. Jorn komponerte boken. Første del er bilder av tre runebommer, så kommer en faglig tekst med illustrasjoner til, hvor også 7 av Johan Turis tegninger av reindriftssamenes liv er gjengitt. Fotoene er videre ordnet i diskré bolker etter hvilke museer de tilhører. På bildene står kun et nummer, så man må slå opp bak i boken for i lese de katalogopplysningene om hver enkelt gjenstand. Det er tydelig at det er den visuelle opplevelsen av gjenstandenes skjønnhet som er det viktigste i boken.

Litt uvanlig er det at mange av gjenstandene fra Finlands Nationalmuseum er fra det vestsibirske området, som jo ikke er samisk. «Asger Jorn har tilsynelatende set et stort slægtskap imellem samerne og disse sibirske folkeslag…» Derfor er disse bildene med, blandt annet mange husguder/gudedukker som man sjelden finner i det samiske materialet. I og med at opplysningene ikke står på hvert enkelt bilde, kan det være litt vanskelig å finne ut av dette for den som møter boken.

Samisk folkekunst,
Tekst: Tinna Møbjerg, Jens Rosing. Foto: Gérard Franceschi. Komposisjon: Asger Jorn.
Borgens Forlag, København, i samarbeid med Silkeborg museum, 2005.
ISBN 87-21-02512-6

Read Full Post »

Kilde: Mönsterbok för samisk hemslöyd i Västerbottens län

Wiklunds forord fra 1921 er en innstendig oppfordring til samene om å holde det vakre tradisjonelle håndverket levende. Formålet med boken og redaksjonens oppdrag var å gi samene i Västerbotten, Sverige, en lærebok i ornamentikken som er typisk for deres område, som tilhører det sørsamisk/umesamiske området.

Boken har utførlige tegnede plansjer (av Folke Hoving) over ornamentikk med hovedvekt på to forskjellige typer: den som brukes på gjenstander av horn og tre og den som brukes i tinntrådbroderiet. Ornamentikken blir gjennomgått systematisk i plansjene fra de minste formelementer som så vises satt sammen i motiver, så border og flatemønstre. Deretter kommer tegninger som viser plassering av ornamentikken på gjenstander som f.eks. kopp, hornskje, kniv, og i tinntrådarbeider som lue, belte, bringeklede, pung og sele. Tanken er at håndverkeren skal øve seg på de enkleste elementene og etterhvert gå over til de sammensatte og rikere mønstrene. Det oppfordres også til at håndverkeren utvikler sin egne mønstre.

I teksten forklares ormamentikk, materialbruk og teknikk nøye, samt hvor gjenstandene kommer fra og hvem som har laget dem.

Mönsterbok för samisk hemslöyd i Västerbottens län, (1920)
forord av K.B. Wiklund, redaksjonskomité Andelius, Bergström, Hoving, Hampuson-Huldt,
Faksimileutgave, etterord av Roger Jacbsson, Umeå 1991,
Två Förläggare Bokförlag,
ISBN 91 85920 31 2

Read Full Post »

Duodji og dáidda

Duodji blir nok vanligvis forstått  som samisk kunsthåndverk, håndverk og husflid. Duodji er nordsamisk og er et begrep om alt skapende, resultatet av et verk både konkret og abstrakt. Duodji handler både om utførelsen og det ferdige håndverket, og det ligger i begrepet at virksomheten er oppbyggende for mennesket. Produktet skal ha utgangspunkt i samiske tradisjoner.

På 70-tallet skal det ha blitt et behov for å beskrive den delen av duodji som nærmet seg den frie kunsten ved at noen samiske kunstnere begynte å bruke andre materialer, symboler og teknikker. Ordet ble dáidda, avledet av det finske ordet taide, som betyr kunst.

Duodji og dáidda er to begreper som både kan ligge nært og langt fra hverandre.

Det finnes mye om duodji på nettet, mindre om dáidda.

Gunvor Guttom om Duodji brukskunst og kunsthåndverk.
Les også om doudji i samekunsten på Sameslöidstiftelsen sine sider.
Mia Lervik og Errol Fyrileiv skrev i  Form 3.2007 om Duodji og dáidda. 
Wikipedia har også noe om doudji.
Karasjokk kommune har en artikkel om duodji på engelsk.

Read Full Post »

Ikte, odne, ihttin – i går, i dag, i morgen

Sametingets innskjøpskomite reiste rundt (2005-07) og besøkte utstillinger av samtidskunst og dáiddaduodji. De innkjøpte arbeidene er også tilgjengelig som webutstilling.  Det er også lagt ut 3 artikler som introduksjon til utstillingen, med bakgrunn for innkjøp og omtale av enkelte av verkene. Asbjørn Unor Forsøget skriver om å Å bevege og bli beveget. Kunsthistoriker Rigmor Angel Hansen om Ikte, odne, ihttin – I går, i dag, i morgen. Og Gry Fors skriver om innkjøp av duodji i perioden.

Read Full Post »

Samisk perlebroderi

Perlebrodert pung av Astrid Enoksen

Perlebroderi er ofte brukt innenfor Duodji. På bildet vises en perlebrodert pung av Astrid Enoksen, der motivet er det samiske symbolet for sol. Se flere bilder på Enoksens hjemmeside

Read Full Post »

Tinntrådsarbeid av ekteparet Enoksen

Tinnbrodert mannsbelte av Enoksen

Ekteparet Astrid og Sune Enoksen jobber innenfor den samiske kunst og håndverkstradisjonen. På bildet sees et belte med tinnbroderi og sølvplater. Produktene er ofte laget i samarbeid mellom Astrid og Sune Enoksen. Gå inn på deres hjemmeside og se  bilder av deres arbeider.

Read Full Post »

Duodjar i Design og håndverk

På denne nettsiden finner du informasjon om alle yrkesfagene du kan utdanne deg til etter VG 1 DESIGN OG HÅNDVERK. Trykk deg inn på Duadjar og les om hva faget innebærer. Du finner også bilder og gode lenker til andre beslektede nettsteder her.

Read Full Post »