Sámi Dáiddafestivála

Trøndelag Senter for Samtidskunst  åpnet utstillingen  «COLLECTIVE MATTERS»  14.april. Utstillingen er en del av Samisk Kunstfestival som arrangeres i perioden 14.04.2010–05.05.2010.

Reklame

Ersvika samiske Siida

– et godt eksempel på samisk undervisningsopplegg.
Ersvika samiske Siida arbeider med å bygge opp et samisk
undervisningsopplegg som vektlegger praktiske ferdigheter og kulturelle
tradisjoner.
Målgruppe: 6.trinn – 10. Trinn, kulturarv.
Opplegget er forankret i skolene i området og i Den kulturelle
skolesekken i Bodø kommune og DKS Nordland.
Les mer om undervisningsopplegget.

Oppgave: Fletting med fire tråder

På bildet ser du et par samiske skaller. De er knyttet igjen med noen fine lisser med dusk ytterst. I denne oppgaven skal du lære å flette en snor/lisse som du ser på bildet. Slike flettesnorer og dusker brukes på mange andre samiske ting som vesker, punger, belter og luer.

  

Kompetansemål i kunst & håndverk etter 2. årstrinn:

• lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette
• gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander

Materialer: tykk ulltråd i fargene primærfargene rødt, blått, gult pluss grønt, sort, hvitt, brunt.

Oppgave: Flettesnor med 4 tråder og 3 farger.

Du skal flette en snor med 3 forskjellige farger. Typiske farger som samene bruker er primærfargene rødt, blått, gult pluss grønt, sort, hvitt, brunt. Velg 3 av disse fargene. Klipp til 4 tråder som er litt lenger enn snoren skal bli. Du skal ha 1 tråd av hver av de 3 fargene pluss 1 tråd til av en av fargene fordi du skal flette med 4 tråder. Det er litt vanskeligere enn å flette med 3 tråder.

Oppgave: Hva er Gáldu – Redesign av omslaget på Gáldus «Vi er samer»-DVD.

"Vi er samer", DVD-cover

I denne oppgaven skal du analysere film, finne ut hva Gáldu er for noe og redesigne et DVD-cover.

Kompetansemål i kunst & håndverk etter 10. årstrinn: se lenger ned.

Intro:
Se gjennom hele eller deler av DVDen «Vi er Samer, en introduksjon til samiske forhold i Norge». (Se opplysninger om DVDen nederst.)

Filmanalyse:
Fordel filmsnutter i klassen individuelt eller gruppevis (13 snutter + intro).
Filmene kan ses på YouTube, men da med dårligere billedoppløsning. http://www.youtube.com/user/galduorg
Hva fortelles? På hvilken måte fortelles det? Analyser bruken av bilder. Billedutsnitt: total, halvtotal, nært, halvnært, ultranært og vekslingen mellom typer utsnitt. Hva slags lyd? Forholdet mellom bilder og lyd. Hva slags bilder er brukt (film, illustrasjon, animasjon ol)? Klipping, kamerabevegelser. Se http://www.nfi.no/barnunge/skolefilmutvalget/filmanalyse.html for hva du kan ha med i en filmanalyse. Presenter analysen for klassen.
Diskusjon: Hva er budskapet i DVDen som helhet? Hvem er målgruppa?

Undersøkelse:
Gáldu, ved Magne Ove Varsi, er produsenten av DVDen. Finn ut hva/hvem Gáldu er. http://www.galdu.org/web/index.php?giella1=nor

Grafisk design:
OPPDRAG Du skal lage et nytt cover for Gáldus «Vi er samer»-DVD.

Oppgave: Kautokeinokoftas pyntekanter – digital komposisjon

Kautokeinokofte til gutt, Norsk folkemuseum

« I Kautokeino og Karesuando har både mannskofta og kvinnekofta en bred holbi av rødt klede med en hel del påsydde kroklisser og pyntebånd i forskjellige farger og mønstre.»

I denne oppgaven skal vi bli litt nærmere kjent med den fargerike Kautokeinodrakten. Den har forandret seg endel gjennom tidene. Fra 1960-tallet ble f.eks lua mer og mer overdådig dekorert med pyntebånd.

Du skal først lage dine egne komposisjoner av pyntebånd på rød bakgrunn ut fra hvilke bånd du liker og prøve ut sammensetninger av dem for å finne fram til en god komposisjon. Så skal du studere bilder av drakten for å se hvor pyntekantene er plassert på drakten, finne noen eksempler på sammensetninger av pyntebånd og sammenligne med dine komposisjoner.

Oppgave: brunsame – norsk design med røtter fra Senja

brunsames profilbilde fra Facebook

Kompetansemål i kunst & håndverk:
Etter 10. årstrinn
• samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk

 

 

 

 

 

1. Bruk kilder på internett og finn ut hva historien bak klesmerket brunsame er. Lag et kort resyme.
http://www.brunsame.no
http://www.ungadoptert.no/userfiles/4567.pdf
http://brunsame.blogspot.com/
http://www.facebook.com/pages/brunsame/324123442771?ref=nf

 2. Beskriv hvilke medier brunsame bruker for å markedføre seg. Beskriv og vurder logoen deres.

 3. Analyse. Velg et av brunsames produkter og beskriv det nøye. Farger, form, materiale, funksjon, dekor. Hvem er målgruppe for produktene? Hvilke elementer i brunsames design er hentet fra samisk kultur?

 4. Diskusjon. Hvor godt syns du konseptet bak brunsame er? Hvilken betydning har markedsføring for om et produkt lykkes eller ikke? Hva henspiller setningen på websiden til, «Inside we are all the Same»?

 

Oppgave: Ornamentikk i sørsamisk doudji – 2 flettebåndstrukturer

Nålehus fra Norsk Folkemuseums samling

Den typen ornamentikk som denne oppgaven baserer seg på brukes på gjendstander av horn, bein og tre i det sørsamiske/umesamiske området. Ornamentene rispes, snittes og skjæres inn i materialet med kniv.
Flettebåndsmønsteret er et av motivene i denne ornamentikken.
I denne oppgaven setter vi oss godt inn i hvordan flettebåndstrukturen er bygd opp ved å lage 2 eksempler selv på papir og deretter leter vi etter denne ornamentikken i gjenstander fra det sørsamiske området.

Kilde: Samisk folkekunst

Boken er en del av den stort anlagte serien 10000 års nordisk folkekunst som kunstneren Asger Jorn planla i 1964-65. Serien skulle bestå av 32 bind, men hittil er utkommet 7 bind.

Jorn fikk med seg fotografen Franceschi som var berømt for sine vakre foto av kunstverker. De fikk fri tilgang til de nordiske museenes samlinger av folkekunst, og utvalget av gjenstander ble gjort av Jorn og Franceschi.

Samisk folkekunst består hovedsakelig av disse fantastisk vakre svarthvitt-fotoene. Gjenstandene som vises er stort sett av tre, metall og horn. Jorn komponerte boken. Første del er bilder av tre runebommer, så kommer en faglig tekst med illustrasjoner til, hvor også 7 av Johan Turis tegninger av reindriftssamenes liv er gjengitt. Fotoene er videre ordnet i diskré bolker etter hvilke museer de tilhører. På bildene står kun et nummer, så man må slå opp bak i boken for i lese de katalogopplysningene om hver enkelt gjenstand. Det er tydelig at det er den visuelle opplevelsen av gjenstandenes skjønnhet som er det viktigste i boken.

Litt uvanlig er det at mange av gjenstandene fra Finlands Nationalmuseum er fra det vestsibirske området, som jo ikke er samisk. «Asger Jorn har tilsynelatende set et stort slægtskap imellem samerne og disse sibirske folkeslag…» Derfor er disse bildene med, blandt annet mange husguder/gudedukker som man sjelden finner i det samiske materialet. I og med at opplysningene ikke står på hvert enkelt bilde, kan det være litt vanskelig å finne ut av dette for den som møter boken.

Samisk folkekunst,
Tekst: Tinna Møbjerg, Jens Rosing. Foto: Gérard Franceschi. Komposisjon: Asger Jorn.
Borgens Forlag, København, i samarbeid med Silkeborg museum, 2005.
ISBN 87-21-02512-6

Kilde: Mönsterbok för samisk hemslöyd i Västerbottens län

Wiklunds forord fra 1921 er en innstendig oppfordring til samene om å holde det vakre tradisjonelle håndverket levende. Formålet med boken og redaksjonens oppdrag var å gi samene i Västerbotten, Sverige, en lærebok i ornamentikken som er typisk for deres område, som tilhører det sørsamisk/umesamiske området.

Boken har utførlige tegnede plansjer (av Folke Hoving) over ornamentikk med hovedvekt på to forskjellige typer: den som brukes på gjenstander av horn og tre og den som brukes i tinntrådbroderiet. Ornamentikken blir gjennomgått systematisk i plansjene fra de minste formelementer som så vises satt sammen i motiver, så border og flatemønstre. Deretter kommer tegninger som viser plassering av ornamentikken på gjenstander som f.eks. kopp, hornskje, kniv, og i tinntrådarbeider som lue, belte, bringeklede, pung og sele. Tanken er at håndverkeren skal øve seg på de enkleste elementene og etterhvert gå over til de sammensatte og rikere mønstrene. Det oppfordres også til at håndverkeren utvikler sin egne mønstre.

I teksten forklares ormamentikk, materialbruk og teknikk nøye, samt hvor gjenstandene kommer fra og hvem som har laget dem.

Mönsterbok för samisk hemslöyd i Västerbottens län, (1920)
forord av K.B. Wiklund, redaksjonskomité Andelius, Bergström, Hoving, Hampuson-Huldt,
Faksimileutgave, etterord av Roger Jacbsson, Umeå 1991,
Två Förläggare Bokförlag,
ISBN 91 85920 31 2

Samene- en arktisk urbefolkning

Odd Mathis Hætta gir i denne boka en oversikt over samisk historie, kultur og samfunn. Boka vil være et viktig hjelpemiddel for alle som ønsker presise kunnskaper om sentrale samiske kulturelementer, samisk historie og samtid.

Denne boka omhandler:  menneskets innvandring nordover, samenes eldste historie, sjamanisme og førkristen religion, samenes tradisjonelle område, assimilering og språktvang, samisk kunst, litteratur og musikk, fra stammestatus til Sametinget.  (Davvi Girji o.s, ISBN 82-7374-038-2)