På bildet ser du et par samiske skaller. De er knyttet igjen med noen fine lisser med dusk ytterst. I denne oppgaven skal du lære å flette en snor/lisse som du ser på bildet. Slike flettesnorer og dusker brukes på mange andre samiske ting som vesker, punger, belter og luer.

Kompetansemål i kunst & håndverk etter 2. årstrinn:

• lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette
• gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander

Materialer: tykk ulltråd i fargene primærfargene rødt, blått, gult pluss grønt, sort, hvitt, brunt.

Oppgave: Flettesnor med 4 tråder og 3 farger.

Du skal flette en snor med 3 forskjellige farger. Typiske farger som samene bruker er primærfargene rødt, blått, gult pluss grønt, sort, hvitt, brunt. Velg 3 av disse fargene. Klipp til 4 tråder som er litt lenger enn snoren skal bli. Du skal ha 1 tråd av hver av de 3 fargene pluss 1 tråd til av en av fargene fordi du skal flette med 4 tråder. Det er litt vanskeligere enn å flette med 3 tråder.

Legg de fire trådene sammen og knyt en knute i den ene enden. Knyt en hyssing rundt knuten og bind fast til et bordbein eller noe annet fast. Hold de to trådene med lik farge i høyre hånd og de to andre trådene i venstre hånd.
Fletting: den ytterste tråden legges over 2 tråder og så under 1 tråd tilbake. Da skal du ha flettetråden i samme hånd som den kom fra, men den ligger nå som nr 2, ikke ytterst. Så gjør du det samme fra den andre siden. Fortsett slik annenhver gang fra høyre og venstre side helt til snoren er ferdig. Slå en knute på enden.

Illustrasjon, klikk for å se bildene større: 

Hvis du har gjort riktig skal du få en vakker snor med ei ensfarga stripe på hver side. Foran og bak vil  du få ei stripe som veksler mellom to farger. 

Finn ut:
Hva er skaller?
Mange skaller knyttes ikke igjen med lisser som på bildet. Finn ut hvordan skallene vanligvis festes til foten.

Til lærer.
Kilder:
Hætta, Aarset, Håndbok i Duodji, om fletting side 134-135.
http://www.boondoggleman.com/prj_diamond_braid.htm viser the Diamond Braid stich. Her legges ytterste tråd 2 tråder under og 1 tråd over tilbake. 
Fin side om mange typer tvinning og fletting av snorer: http://fag.hia.no/kurs/inf104/inf10413/index.html

"Vi er samer", DVD-cover

I denne oppgaven skal du analysere film, finne ut hva Gáldu er for noe og redesigne et DVD-cover.

Kompetansemål i kunst & håndverk etter 10. årstrinn: se lenger ned.

Intro:
Se gjennom hele eller deler av DVDen «Vi er Samer, en introduksjon til samiske forhold i Norge». (Se opplysninger om DVDen nederst.)

Filmanalyse:
Fordel filmsnutter i klassen individuelt eller gruppevis (13 snutter + intro).
Filmene kan ses på YouTube, men da med dårligere billedoppløsning. http://www.youtube.com/user/galduorg
Hva fortelles? På hvilken måte fortelles det? Analyser bruken av bilder. Billedutsnitt: total, halvtotal, nært, halvnært, ultranært og vekslingen mellom typer utsnitt. Hva slags lyd? Forholdet mellom bilder og lyd. Hva slags bilder er brukt (film, illustrasjon, animasjon ol)? Klipping, kamerabevegelser. Se http://www.nfi.no/barnunge/skolefilmutvalget/filmanalyse.html for hva du kan ha med i en filmanalyse. Presenter analysen for klassen.
Diskusjon: Hva er budskapet i DVDen som helhet? Hvem er målgruppa?

Undersøkelse:
Gáldu, ved Magne Ove Varsi, er produsenten av DVDen. Finn ut hva/hvem Gáldu er. http://www.galdu.org/web/index.php?giella1=nor

Grafisk design:
OPPDRAG Du skal lage et nytt cover for Gáldus «Vi er samer»-DVD.
Kravspesifikkasjoner.
Målgruppe: ungdom mellom 12-19 år
Tekst: Teksten skal være den samme, men font, farge, størrelse og plassering av teksten skal være ny.
Design: Designen skal være inspiret av samisk kultur både i farge, form og motivvalg og den skal utformes på en måte som appelerer til målgruppa.

Arbeidsprosess:

• Moodboard. Lag en digital collage som viser hva du kunne tenke deg å ha med på coveret og angi en stemning ved hjelp av farger, skrifttype, form. Skal det være foto, tegning, forenkling?
• Lag 3 idéskisser til forsiden av coveret. Tegn for hånd i riktig format. Legg vekt på god komposisjon. Hvilke elementer skal vise samisk kultur? Hvor vil du plassere teksten? Hvordan blir lesbarheten? Hvordan er balansen mellom tekst og bilde? Hva vil du man skal se først (fokuspunkt)?
• Velg 1 idéskisse, bearbeid og gjennomfør designet i et digitalt billedbehandlingsprogram (Photoshop, Paint NET). Sørg for å ha riktige mål på fila. På baksiden av coveret skal du skrive en kort begrunnelse for at din design er et svar på kravspesifikkasjonene. Print ut og legg i et DVDcover.

Kompetansemål i kunst & håndverk etter 10.årstrinn:

• bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram
• vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill
• designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon
• beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare
• samtale om opplevelse av hvordan kunstnere til forskjellige tider og i ulike kulturer har uttrykt seg gjennom foto, film og video, og bruke dette som utgangspunkt for eget arbeid

Aktuelle kompetansemål etter 10. årstrinn for å utvide oppgaven tverrfaglig:
Samfunnsfag, historie:

• presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå dansketida til i dag, og drøfte forholdet deira til storsamfunnet

Norsk:

• formidle egne opplevelser av film, teater og musikk og vurdere bruk av virkemidler

Musikk, lytte:

• diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser
• uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare
• gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

Opplysninger om DVDen:
«Vi Er Samer , en introduksjon til samiske forhold i Norge», DVD med faktaark.
Forlag: Cálliidlágádus
Utgitt: 2006-01-01
Innbinding: DVD
Språk: Bokmål
EAN/ISBN13: 9788292044322
Dewey: 305.89455
http://www.akademika.no/node/10322590

Kautokeinokofte til gutt, Norsk folkemuseum

« I Kautokeino og Karesuando har både mannskofta og kvinnekofta en bred holbi av rødt klede med en hel del påsydde kroklisser og pyntebånd i forskjellige farger og mønstre.»

I denne oppgaven skal vi bli litt nærmere kjent med den fargerike Kautokeinodrakten. Den har forandret seg endel gjennom tidene. Fra 1960-tallet ble f.eks lua mer og mer overdådig dekorert med pyntebånd.

Du skal først lage dine egne komposisjoner av pyntebånd på rød bakgrunn ut fra hvilke bånd du liker og prøve ut sammensetninger av dem for å finne fram til en god komposisjon. Så skal du studere bilder av drakten for å se hvor pyntekantene er plassert på drakten, finne noen eksempler på sammensetninger av pyntebånd og sammenligne med dine komposisjoner.

Kompetansemål fra kunst & håndverk:

Etter 4. årstrinn

• bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram

Etter 7. årstrinn

• sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder
•  bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer

 OPPGAVE

1. Jobb digitalt i et billedbehandlingsprogram som Photoshop, Paint NET eller annet.

Du skal sette sammen en komposisjon av horisontale bånd inspirert av Kautokeinokofta.

Lag en fil som er 335×670 px. Bakgrunnen skal være klar rød.

Gå til http://www.gavpi.com/ – Kofter og duodji – Søm 03. bånd. Her finner du massevis av pyntebånd som brukes som dekorasjon på koftene.

Velg ut noen bånd du liker, men sørg for å få variasjon i farge, form og bredde. Velg 8-10 forskjellige bånd. Høyreklikk på bildet – lagre bilde som… og lagre bildene av dine bånd i en egen mappe for denne oppgaven. I billedbehandlingsprogrammet laster du inn bildene av båndene, kopierer dem inn i bildet med rød bakgrunn.

Nå skal du jobbe med komposisjonen. Båndene skal alltid ligge horisontalt i formatet, men du kan flytte dem opp og ned. Du kan kopiere dem slik at du får flere av det samme båndet med i komposisjonen. Lag 3-5 forskjellige komposisjoner med de samme båndene, bare i forskjellig rekkefølge og med forskjellig avstand.

Hvilket av forslagene syns du ble finest? Hvorfor? Velg det fineste som ditt produkt. Print ut eller legg inn på Fronter/it’s learning.

2. Klassen: Se på bordene dere har laget. Har de blitt like eller har de blitt forskjellige? Hva er likt og hva er forskjellig?

3. Undersøk bilder av Kautokeinokofta.

Hvor på drakten er bordene plassert? (Se f.eks.: http://www.arcticphoto.co.uk og søk på kautokeino kofte, http://www.kjendis.no/2008/04/04/531554.html eller http://www.yr.no/contentfile/file/1.6465726!f169CropList/img650x367.jpg )

Hva er en holbi?

Finner du igjen de båndene du valgte? Hvilke farger er brukt? Hvilken farge dominerer? Hvordan er rekkefølgen? Avstand mellom båndene? Er det mest striper og sikksakker i borden, eller det det mest bånd med blomstermotiver?

4. Finn et bilde som er ganske likt med et av dine forslag. Lag en kopi av forsalget ditt og jobb videre med det. Forsøk å gjør det enda mer likt bildet av borden på en utvalgt Kautokeinokofte.

5. Hvor godt kjenner du Kautokeinokofta nå?

http://www.galdu.org/web/index.php?galleri_govat=23 Her finner du bilder fra en kongress for reindriftsfolk fra hele verden. Mange har på seg folkedrakter fra sitt område. Greier du å gjenkjenne Kautokeinokofta på noen av bildene?

6. Samtale:

«Kunst, gjenstander og nytteprodukter kommuniserer tanker og ideer, forteller om sosial status, livssyn, makt og tilhørighet, hvem vi er, og hvor vi hører hjemme.» (Formål for Kunst- og håndverkplanen.) På hvilken måte forteller Kautokeinodrakten om noe av dette?

Til lærer.

Kilder:

Tveterås, Arntsen, Jernsletten, Samisk kunst- og kulturhistorie, om samiske klesskikker side 49-64.

Odd Mathis Hætta, Samene, historie, kultur, samfunn, om tradisjonelle samisk klær side 76-82.

Om samekoftene:

http://www.infonuorra.no/index.php?option=com_content&view=article&id=3:samekoftene&catid=10:klaer&Itemid=11

brunsames profilbilde fra Facebook

Kompetansemål i kunst & håndverk:
Etter 10. årstrinn
• samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk

1. Bruk kilder på internett og finn ut hva historien bak klesmerket brunsame er. Lag et kort resyme.
http://www.brunsame.no
http://www.ungadoptert.no/userfiles/4567.pdf
http://brunsame.blogspot.com/
http://www.facebook.com/pages/brunsame/324123442771?ref=nf

 2. Beskriv hvilke medier brunsame bruker for å markedføre seg. Beskriv og vurder logoen deres.

 3. Analyse. Velg et av brunsames produkter og beskriv det nøye. Farger, form, materiale, funksjon, dekor. Hvem er målgruppe for produktene? Hvilke elementer i brunsames design er hentet fra samisk kultur?

 4. Diskusjon. Hvor godt syns du konseptet bak brunsame er? Hvilken betydning har markedsføring for om et produkt lykkes eller ikke? Hva henspiller setningen på websiden til, «Inside we are all the Same»?

Tverrfaglighet?
Andre aktuelle kompetansemål etter 10. årstrinn:
Religion, livssyn og etikk:

• drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder

 Samfunnsfag:

• drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy
• presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå dansketida til i dag, og drøfte forholdet deira til storsamfunnet

• forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn

Norsk:

• uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon
• drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende

• gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder
• vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

• sammenlikne og vurdere nettsider med hensyn til bruksmåter, informasjonsverdi og design

Nålehus fra Norsk Folkemuseums samling

Den typen ornamentikk som denne oppgaven baserer seg på brukes på gjendstander av horn, bein og tre i det sørsamiske/umesamiske området. Ornamentene rispes, snittes og skjæres inn i materialet med kniv.
Flettebåndsmønsteret er et av motivene i denne ornamentikken.
I denne oppgaven setter vi oss godt inn i hvordan flettebåndstrukturen er bygd opp ved å lage 2 eksempler selv på papir og deretter leter vi etter denne ornamentikken i gjenstander fra det sørsamiske området.  

 Introduksjon: vis f.eks. “Duodji – fra tradisjonelle bruksting til moderne kunst”, http://www.youtube.com/watch?v=rImA-os_kmY  , 5 min..  

Materialer/utstyr: Blyant, viskelær, linjal, vinkellinjal (90, 60, 30 ⁰), tape, papir i tre valører, saks, tracingpapir eller tynt tegnepapir A4, tynn sort tusjpenn.   

Kompetansemål: se lenger ned   

OPPGAVE   

Lag din egen flettebåndstruktur.   

Klipp eller kutt til papirstriper i to valører, ca 1-2 cm brede. For barn ca 2 cm, for ungdom kan man bruke tynnere. 9-10 striper av hver valør.
På de faktiske gjenstandene er stripene/båndene ca 1 cm eller mindre. I noen flettebåndmønstre er flettingen abstrahert slik at det består av streker mer enn striper.
Bruk et ark av den tredje valøren som bakgrunn for flettemønsteret. A4.   

Horisontal-vertikal fletting. Tegn opp en 90 ⁰ vinkel på arket. Fest stipene i den ene valøren langs den ene kanten med jevne mellomrom. Bruk tape. Mellomrommene skal være litt mindre enn bredden på stripene. Mellomrommene kan være inntil ca halvparten av bredden på stripene. (Smale striper og små mellomrom gir høyere vanskelighetsgrad enn brede striper og store mellomrom. Tilpass i forhold til aldersgruppe.)
Fest stripene i den andre valøren til den andre kanten i vinkelen med samme avstand som forrige.
Flett sammen stripene med annen hver over og under.
Legg tracingpapir eller tynt tegnepapir over. Man skal kunne se mønsteret tydelig gjennom papiret.
Finn midten av mønsteret. Bruk passer og slå to konsentriske sirkler slik at man får en sirkel med dobbel kontur. Sirkelen blir avgrensningen av feltet for ornamentet.
Bruk linjal og tegn opp konturene av formene som danner seg av flettingen. Det kan lønne seg å tegne opp med blyant først. Når man har skjønt mønsteret kan man gå over til å tegne opp med tynn tusj.
Valgfritt: Lag en ekstra konturlinje litt innen for den ytre slik at de følger hver enkelt stripe.
Mellomrommene fylles med like elementer bygd opp av trekanter og/eller linjer:   

Symbolikk i følge Maja Dunfjell: Flettemønsteret etterligner antakelig fletting i materialer som f.eks. never, tæger, skinnremser. Når disse flettes med horisontale og vertikal bånd gir det et stødig og fast matariale. Som i lerrettsbinding. Diagonal fletting gir et mer fleksibelt, elastisk materiale. Strukturen kan derfor tolkes til å visualisere fasthet og stabilitet.   

Diagonal fletting. Også kalt fiskegarnmønster.
Bruk de samme stripene som over. F.eks. kan du løsne stripene langs den ene kanten og vri dem slik at stipene står i 60 0 vinkel i forhold til hverandre.
Snu på arket slik at mellomrommene står rett over hverandre. Legg over tynt ark. Tegn et rektangel med dobbel kontur for å avgrense feltet for ornamentet.
Følg som samme prosess som over.
Mønster til bruk i de rombeformede mellomrommene:Symbolikk i følge Maja Dunfjell: Slike rammeverk er relatert til fangstnett. Dette ornamentet kalles fiskegarnmønster. Diagonaler flettinger i faktiske materialer brukes i gjenstander som skal være elastiske og fleksible. Dette mønsteret kan derfor tolkes til å uttrykke fleksibilitet og omgjengelighet.   

Montering. Montér ornamentene på papp, eventuelt med passepartout.   

Collage av sørsamiske gjenstander hvor vi finner flettebåndmønster i bruk.
Finn bilder på internett eller i bøker av samiske gjendstander av horn, bein eller tre f.eks. kopp, hornskje, kniv, stav. Undersøk om og hvordan flettebåndsmønster er bruk på disse. Hvor på gjenstanden er de plassert? Hvilken form avgrenser ornamentet? Hvilke variasjoner av flettebåndsmønster finner dere? Lag en collage av bildene med litt forklaring. Du kan også sette inn foto/kopi av dine egne flettebåndsmønster i collagen.
Oppgaven kan gjøres som klipp og lim av utskrifter av bilder eller digitalt ved å sette sammen bildene i f.eks. programmet Paint NET.
Nettsteder til duodjarer:
http://www.enoksson.org/Webbplats/Bilder.html   

http://www.nilsjohan.labba.se/produkter.htm   

http://www.maxslojdare.vilhelmina.com/bildspel1.html   

http://www.antlerknife.com/se/start.html   

Til lærer:
Fra læreplanene:
Grunnleggende ferdigheter i Kunst- og håndverk:   

Å kunne regne i kunst og håndverk innebærer blant annet å arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Tegning innebærer vurdering av proporsjoner og to- og tredimensjonale representasjoner. Sammenhengen mellom estetikk og geometri er også et vesentlig aspekt i arbeidet med dekor og arkitektur.   

Kompetansemål i Kunst- og håndverk:   

etter 2. årstrinn:   

• lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette
• bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider

etter 4. årstrinn:   

• eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer

etter 7. årstrinn:   

• benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel komposisjon for å gi illusjon av ro og bevegelse
• bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer
• sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder

Grunnleggende ferdigheter i Vg1 Design og håndverk:   

Å kunne regne i design og håndverk innebærer analyse og konstruksjon av former, strukturer, proporsjoner og komposisjoner.   

Kompetansemål i Vg1 Design og håndverk:   

• beskrive kultur- og håndverkshistorie, tradisjoner, organisering og særpreg i noen yrker innen design og håndverk
• gjenkjenne og lage enkle håndverksprodukter og tjenester relatert til ulike kulturer, håndverkshistorie og trender

Hovedområde for Studiespesialiserende med formgivningsfag – Design- og arkitektur   

Å eksperimentere med [...] proporsjonar og å konstruere mønster og ornament står sentralt.   

Hovedområde for Studiespesialiserende med formgivningsfag   

Å kunne rekne i formgjevingsfag inneber å berekne målestokk, form, proporsjonar [...] i produktutvikling. Det er òg sentralt i samband med geometri [...].   

Kompestansemål Visuelle kunstfag 1    

• bruke ornament og symbol i eige arbeid
• gje døme på biletkunst, dekor og symbol knytt til tradisjon, religion og politikk
• presentere særtrekk ved kunsten til urfolk [...]

Kilder:    

Mönsterbok för samisk hemslöyd i Västerbottens län, Faksimileutgave 1991, Två Förleggare Bokförlag, Umeå. (Plansje 4-5.) Se omtale HER.   

Maja Dunfjell, Tjaalehtjimmie – Form og innhold i sørsamisk ornamentikk, Saemien Sitje, Snåsa 2006. (Om flettebåndstruktur: side 82-86)   

Bilder til Horisontal-vertikal fletting:

1. Striper i to valører montert i 90 0 vinkel på ark med den tredje valøren.	2. Gjennomskinnelig ark tapet fast over flettestrukturen. Bruk blyant inntil man blir sikker på mønsteret. Fort gjort å tegne opp feil strek!
3.	4. Flettestrukturen ferdig opptegnet.
5. I denne ornamentikken kan man bruke band med enkel kontur eller dobbel kontur. Valgfritt!  Jeg  har valgt dobbel her.	6. Mellomrommene skal dekoreres. Det samme elementet skal brukes i hver rute. Diagonalmønsteret som er vist her kan brukes i to retninger i samme ornament.

Bilder til Diagonal fletting:  

1. Bruk vinkellinjal og vri flettingen fra forrige oppgave slik at båndene står i 60 0 vinkel i forhold til hverandre.	2. Snu arket slik at de rombeformede mellomrommene står vertikalt over hverandre. Legg linjalen for å finne vertikalen.
3. Legg det gjennomskinnelige arket over og marker feltet for ornamentet. Her er det brukt tracingpapir.
5. Flettestrukturen ferdig opptegnet. Man kan velge mellom enkel eller dobbel kontur på båndene her også. Jeg har valgt enkel i denne.	6. Mellomrommene dekoreres med samme mønster i alle. Avgrensningen dekoreres med dobbel kontur.

Jorn fikk med seg fotografen Franceschi som var berømt for sine vakre foto av kunstverker. De fikk fri tilgang til de nordiske museenes samlinger av folkekunst, og utvalget av gjenstander ble gjort av Jorn og Franceschi.

Samisk folkekunst består hovedsakelig av disse fantastisk vakre svarthvitt-fotoene. Gjenstandene som vises er stort sett av tre, metall og horn. Jorn komponerte boken. Første del er bilder av tre runebommer, så kommer en faglig tekst med illustrasjoner til, hvor også 7 av Johan Turis tegninger av reindriftssamenes liv er gjengitt. Fotoene er videre ordnet i diskré bolker etter hvilke museer de tilhører. På bildene står kun et nummer, så man må slå opp bak i boken for i lese de katalogopplysningene om hver enkelt gjenstand. Det er tydelig at det er den visuelle opplevelsen av gjenstandenes skjønnhet som er det viktigste i boken.

Litt uvanlig er det at mange av gjenstandene fra Finlands Nationalmuseum er fra det vestsibirske området, som jo ikke er samisk. «Asger Jorn har tilsynelatende set et stort slægtskap imellem samerne og disse sibirske folkeslag…» Derfor er disse bildene med, blandt annet mange husguder/gudedukker som man sjelden finner i det samiske materialet. I og med at opplysningene ikke står på hvert enkelt bilde, kan det være litt vanskelig å finne ut av dette for den som møter boken.

Samisk folkekunst,
Tekst: Tinna Møbjerg, Jens Rosing. Foto: Gérard Franceschi. Komposisjon: Asger Jorn.
Borgens Forlag, København, i samarbeid med Silkeborg museum, 2005.
ISBN 87-21-02512-6

Boken har utførlige tegnede plansjer (av Folke Hoving) over ornamentikk med hovedvekt på to forskjellige typer: den som brukes på gjenstander av horn og tre og den som brukes i tinntrådbroderiet. Ornamentikken blir gjennomgått systematisk i plansjene fra de minste formelementer som så vises satt sammen i motiver, så border og flatemønstre. Deretter kommer tegninger som viser plassering av ornamentikken på gjenstander som f.eks. kopp, hornskje, kniv, og i tinntrådarbeider som lue, belte, bringeklede, pung og sele. Tanken er at håndverkeren skal øve seg på de enkleste elementene og etterhvert gå over til de sammensatte og rikere mønstrene. Det oppfordres også til at håndverkeren utvikler sin egne mønstre.

I teksten forklares ormamentikk, materialbruk og teknikk nøye, samt hvor gjenstandene kommer fra og hvem som har laget dem.

Mönsterbok för samisk hemslöyd i Västerbottens län, (1920)
forord av K.B. Wiklund, redaksjonskomité Andelius, Bergström, Hoving, Hampuson-Huldt,
Faksimileutgave, etterord av Roger Jacbsson, Umeå 1991,
Två Förläggare Bokförlag,
ISBN 91 85920 31 2

Denne boka omhandler:  menneskets innvandring nordover, samenes eldste historie, sjamanisme og førkristen religion, samenes tradisjonelle område, assimilering og språktvang, samisk kunst, litteratur og musikk, fra stammestatus til Sametinget.  (Davvi Girji o.s, ISBN 82-7374-038-2)