Samene- en arktisk urbefolkning

Odd Mathis Hætta gir i denne boka en oversikt over samisk historie, kultur og samfunn. Boka vil være et viktig hjelpemiddel for alle som ønsker presise kunnskaper om sentrale samiske kulturelementer, samisk historie og samtid.

Denne boka omhandler:  menneskets innvandring nordover, samenes eldste historie, sjamanisme og førkristen religion, samenes tradisjonelle område, assimilering og språktvang, samisk kunst, litteratur og musikk, fra stammestatus til Sametinget.  (Davvi Girji o.s, ISBN 82-7374-038-2)

Gierdu – bevegelser i samisk kunstverden

 På Samefolkets dag 6. februar åpnet utstillingen Gierdu – bevegelser i samisk kunstverden i Hammerfest. Det var starten på en 18 måneder lang turné som skal vise mangfoldet i moderne samisk kunst

GIERDU kan oversettes i betydning sammenheng eller sirkel, som også er et sentralt symbol i samisk kultur. 

Utstillingen er et samarbeid mellom SKINN og RiddoDuottarMuseat og er kuratert med henblikk på å vise sammenhenger og fokusere på hva som beveger seg i samisk kunstverden.

Du kan også se Gierdu som webutstilling, og lese noe om prosjektet og om kunstnerne som deltar.

Duodji og dáidda

Duodji blir nok vanligvis forstått  som samisk kunsthåndverk, håndverk og husflid. Duodji er nordsamisk og er et begrep om alt skapende, resultatet av et verk både konkret og abstrakt. Duodji handler både om utførelsen og det ferdige håndverket, og det ligger i begrepet at virksomheten er oppbyggende for mennesket. Produktet skal ha utgangspunkt i samiske tradisjoner.

På 70-tallet skal det ha blitt et behov for å beskrive den delen av duodji som nærmet seg den frie kunsten ved at noen samiske kunstnere begynte å bruke andre materialer, symboler og teknikker. Ordet ble dáidda, avledet av det finske ordet taide, som betyr kunst.

Duodji og dáidda er to begreper som både kan ligge nært og langt fra hverandre.

Det finnes mye om duodji på nettet, mindre om dáidda.

Gunvor Guttom om Duodji brukskunst og kunsthåndverk.
Les også om doudji i samekunsten på Sameslöidstiftelsen sine sider.
Mia Lervik og Errol Fyrileiv skrev i  Form 3.2007 om Duodji og dáidda. 
Wikipedia har også noe om doudji.
Karasjokk kommune har en artikkel om duodji på engelsk.

Ikte, odne, ihttin – i går, i dag, i morgen

Sametingets innskjøpskomite reiste rundt (2005-07) og besøkte utstillinger av samtidskunst og dáiddaduodji. De innkjøpte arbeidene er også tilgjengelig som webutstilling.  Det er også lagt ut 3 artikler som introduksjon til utstillingen, med bakgrunn for innkjøp og omtale av enkelte av verkene. Asbjørn Unor Forsøget skriver om å Å bevege og bli beveget. Kunsthistoriker Rigmor Angel Hansen om Ikte, odne, ihttin – I går, i dag, i morgen. Og Gry Fors skriver om innkjøp av duodji i perioden.

Samefolkets dag den 6 februar

Samefolkets dag, Samisk folkedag eller Samenes nasjonaldag – den 6 februar, er felles for alle samer, uavhengig om de bor i Norge, Sverige, Finland eller Russland. Dagen ble feiret for første gang i 1993 , samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. I 2003 ble dagen også offesiell flaggdag i Norge.

Du finner mer stoff om nasjonaldagen på Wikipedia.

Det samiske flagget er flagget til den samiske nasjonen og er felles for samer i alle land. Det ble godkjent av den 13. nordiske samekonferansen, 15. august 1986, i Åre i Sverige.

Hovedtema er fra runebommen og fra sørsamen Anders Fjellners (1795- 1876) nasjonalepos. Sirkelen i flagget viser til sol- og månesymbolet, rødt for sol og blått for måne. Fargene i flagget er de samme som i samenes tradisjonelle kofte. Fargene tilsvarer i Pantone farger: 485C rød, 356C grønn, 116 gul and 286C blå.

Det er den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms som har utforma flagget.

Les mer om Astrid Båhl og arbeidet med flagget her.

Her kan du også lese forskriften om bruk av det samiske flagget.

Litt om opphavsrettslig vern

Samiske kulturuttrykk er vernet etter åndsverksloven såfremt de er “åndsverk”, dvs. at de er skapt ved en selvstendig skapende innsats.

Åndsverksloven gir opphavsmannen enerett til å fremstille eksemplarer av verket, dvs lage kopier, samt å gjøre det tilgjengelig for allmennheten ved f.eks. å fremføre det eller legge det ut på internett. Det følger også av ånsdverkloven at ved bruk skal opphavsmannen navngis, og at verket skal behandles med respekt.

Mer om opphavsrett kan du finne på Clara, informasjonsentral for opphavsrett og klarering.

Sámikopiija, en egen samisk rettighetsorganisasjon, som ligger i Karasjok.

Boka Tradisjonell kunnskap og opphavsrett er en artikkelsamling som tar for seg noe av det som betegnes som samisk tradisjonell kunnskap og produkter som blir laget med denne kunnskapen som basis. Boka er på samisk, norsk og engelsk og koster 150 nkr. og kan bestilles herfra Sámikopiija.

Det samiske og dets mangfold

Sent høsten 2008 ble det holdt et seminar på Høgskolen i Oslo (HiO) om det samiske og dets mangfold.
Liv Klakegg Dahlin, koordinator for Etter- og videreutdanningsenheten ved HiO avd for estetiske fag,  holdt et innlegg om Duodji – et innblikk i begrepets fangfold. Hun snakket også om Gàvnos – samisk innhold i Kunnskapsløftet.
Doudje- i praktisk virke og undervisning var utgangspunktet for Katrine Trane Nilsen, høgskole- og faglærer i duodje på Karlebotn skole.
Unni Kjellmann er lektor i Kunst og håndverk ved Sykehusskolen i Oslo, og hun snakket om Samisk kunst og kultur i formingsfaget kunst og håndverk.
Denne bloggen om duodji og en Samisk bildedatabase på nettsiden Flickr er satt opp av og ble presentert av Helle Karine Stølevik, høgskolelektor ved Høgsolen i Oslo, avdeling for estetiske fag.

En liten oppsummering fra seminaret:
Det ble uttrykt ønske om et praktisk rettet kurs om ulike teknikker tilknyttet doudji i undervisningen. HiO vil forsøke å få til et slikt kurs, men vil i første omgang søke om midler til en satsning.
Vedrørende formidling kan et første steg være å gjøre bilder tilgjengelige gjennom Skolenettet, som Utdanningsdirektoratet ønsker. Videre kan det arbeides for å formidle bilder og blogg gjennom ressursdatabasen ved Najonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i Bodø.
Deltagerne ble videre oppfordret om å komme med innspill i form av bilder til bildedatabasen og dokumentere undervisningsopplegg og teknikker innenfor duodji.
Behovet for videreføring kom tydelig frem på seminaret, man ønsket kurs og materiell. Samisk høgskole og HiO ser nødvendigheten av å videreføre et samarbeid og sikre mer informasjon om fagfeltet.

Hele seminarprogrammet finner du her.

Gamle symboler i ny kontekst

Her er et eksempel på bruk av samisk formspråk, satt inn i en ny kontekst. Denne koppen er produsert av Porsgrunn Porselænsfabrik A/S i 2000, og var en spesialbestilling til “Sami GalleriCafe” i Oslo. Figuren er en gudefigur, hentet fra en runebomme. Kafeen er nedlagt, men koppene finnes i dag på Norsk folkemuseum.

Samisk perlebroderi

Perlebrodert pung av Astrid Enoksen

Perlebroderi er ofte brukt innenfor Duodji. På bildet vises en perlebrodert pung av Astrid Enoksen, der motivet er det samiske symbolet for sol. Se flere bilder på Enoksens hjemmeside

Tinntrådsarbeid av ekteparet Enoksen

Tinnbrodert mannsbelte av Enoksen

Ekteparet Astrid og Sune Enoksen jobber innenfor den samiske kunst og håndverkstradisjonen. På bildet sees et belte med tinnbroderi og sølvplater. Produktene er ofte laget i samarbeid mellom Astrid og Sune Enoksen. Gå inn på deres hjemmeside og se  bilder av deres arbeider.